Rett før helga prøvde jeg igjen noe nytt i klasserommet. Denne gangen var det Instagram som ble med meg som digital tjeneste i verktøykofferten, og med stort hell kan jeg melde.
For øyeblikket jobber vi med sammensatt tekst i norskfaget, og målet med denne økta var å bli kjent med appellformene etos, patos og logos, og hvordan disse brukes i reklame. I forkant av økta ble derfor elevene bedt om å se en liten undervisningsvideo jeg har laget, som beskriver disse tre appelformene ut i fra eksempler. Som et tilleggsfokus introduserte jeg også noen virkemidler i denne filmen, for å vise hvordan disse bygger opp under appellen. Videoen kan du se her:
Vi startet første undervisningstime med å snakke om begrepene. Jeg ønsket at elevene i størst mulig grad skulle formidle kunnskap de hadde om emnet og stilte derfor spørsmål som: “Hvilke appellformer har vi?” og “Hvordan vil dere beskrive disse?” Innspillene som kom noterte vi i SMART Notebook, og deretter ble det lagt ut på It’s Learning.
Oppgaven videre var som følger:
Elevene skal ta bilder til en reklamekampanje. Kampanjen skal bære et budskap om å ta vare på miljøet vårt. Bildene skal tas med Instagram og gis taggen #tenkmiljønå. Elevene skal ha fokus på hvilken appellform de i hovedsak vil bruke for å fremme kampanjens budskap, samt være bevisst egen bruk av virkemidler i bildet. Oppgaven kan løses individuelt eller i grupper. Jobber de individuelt tar de ett bilde, jobber de i grupper tar de tre. Årsaken til dette valget er at noen kanskje ikke har Instagramkonto, og ikke ønsker å opprette en, eller at de har lukkede kontoer som de ikke ønsker å åpne. Disse elevene kan da gå sammen i grupper med elever som har åpne kontoer og likevel få løst oppgaven. Tidsramma på bildetaking var ca 50 min.
Tilslutt søkte jeg opp taggen #tenkmiljønå på findgram.com, slik at jeg kunne se alle bildene elevene hadde tatt samlet. Elevene kom opp, tok opp sitt bilde og forklarte hva som var tanken bak dette bildet. Hvilke appellformer ble brukt og hvilke virkemidler var framtredende. Totalt brukte vi i underkant av tre skoletimer på dette (men vi hadde nok også kunnet gjennomføre dette på to timer med litt strammere tidsplan).
Jeg innrømmer at jeg i forkant var litt usikker på hvordan dette skulle gå og hvordan elevene mine ville motta denne oppgaven. Det jeg opplevde var veldig fine bilder og presentasjoner, og positive tilbakemeldinger fra elevene. De satte pris på en litt annerledes og praktisk oppgave der de kom seg ut av klasserommet. Enkelte sa de måtte tenke mer over bildene de tok og hvilket budskap de skulle ha, og de synes det var positivt å bli møtt i “sin verden”. Det ble oppfattet som positivt at en tjeneste de bruker hele tiden i fritida ble inkludert i skolehverdagen også. Utfordringene jeg hadde sett for meg på forhånd, med private Instagramkontoer og elever som ikke var på Instagram, var egentlig ikke utfordriger i det hele tatt. Lukkede kontoer ble åpnet, før jeg i det hele tatt rakk å foreslå det og det kom egentlig ingen invendinger mot å gjennomføre en slik oppgave. Jeg tenkte at enkelte kanskje ikke ville blande sine private kontoer med skole, men det virket ikke å være noe problem. Enkelte valgte å tagge bildene sine med tagger som for eksempel #skoleprosjekt, kanskje for å signalisere dette skillet mellom det private og skole, men i all hovedsak viser det at de er bevandret i Instagrambruk; de er kjent med bruken av hashtagger.
Tilslutt vil jeg påpeke at jeg opplevde at elevene fikk et positivt faglig utbytte av oppgaven, og at de i større grad var delaktige i å konstruere sin egen læring. Mer enn jeg tror de ville ha vært om jeg hadde vist eksempler og diskutert dem i klassen. Gjennom å bruke Instagram fikk de en sterkere praktisk-teoretisk kobling, som jeg oppfattet som positiv for faglig forståelse hos mange.
Idas digitale jungel 