For et par år siden begynte jeg å bruke kuratortjenesten Scoop.it. Der har jeg blant annet ei liste jeg har kalt “Omvendt undervisning”, og her har jeg begynt å samle ulike fagressurser. Tanken min er at denne lista skal bli en samling av videoer og artikler som forklarer hva omvendt undervisning er, viser eksempler på omvendt undervisning og presenterer resultater og erfaringer med metoden. I tillegg ønsker jeg å samle videoer til bruk i mine egne undervisningsfag (naturfag, biologi og norsk) på denne lista. Slik er de ressursene jeg går meg på underveis samlet på et sted og lett tilgjengelige. Ganske smart 🙂
Rett før helga prøvde jeg igjen noe nytt i klasserommet. Denne gangen var det Instagram som ble med meg som digital tjeneste i verktøykofferten, og med stort hell kan jeg melde.
For øyeblikket jobber vi med sammensatt tekst i norskfaget, og målet med denne økta var å bli kjent med appellformene etos, patos og logos, og hvordan disse brukes i reklame. I forkant av økta ble derfor elevene bedt om å se en liten undervisningsvideo jeg har laget, som beskriver disse tre appelformene ut i fra eksempler. Som et tilleggsfokus introduserte jeg også noen virkemidler i denne filmen, for å vise hvordan disse bygger opp under appellen. Videoen kan du se her:
Vi startet første undervisningstime med å snakke om begrepene. Jeg ønsket at elevene i størst mulig grad skulle formidle kunnskap de hadde om emnet og stilte derfor spørsmål som: “Hvilke appellformer har vi?” og “Hvordan vil dere beskrive disse?” Innspillene som kom noterte vi i SMART Notebook, og deretter ble det lagt ut på It’s Learning.
Oppgaven videre var som følger:
Elevene skal ta bilder til en reklamekampanje. Kampanjen skal bære et budskap om å ta vare på miljøet vårt. Bildene skal tas med Instagram og gis taggen #tenkmiljønå. Elevene skal ha fokus på hvilken appellform de i hovedsak vil bruke for å fremme kampanjens budskap, samt være bevisst egen bruk av virkemidler i bildet. Oppgaven kan løses individuelt eller i grupper. Jobber de individuelt tar de ett bilde, jobber de i grupper tar de tre. Årsaken til dette valget er at noen kanskje ikke har Instagramkonto, og ikke ønsker å opprette en, eller at de har lukkede kontoer som de ikke ønsker å åpne. Disse elevene kan da gå sammen i grupper med elever som har åpne kontoer og likevel få løst oppgaven. Tidsramma på bildetaking var ca 50 min.
Tilslutt søkte jeg opp taggen #tenkmiljønå på findgram.com, slik at jeg kunne se alle bildene elevene hadde tatt samlet. Elevene kom opp, tok opp sitt bilde og forklarte hva som var tanken bak dette bildet. Hvilke appellformer ble brukt og hvilke virkemidler var framtredende. Totalt brukte vi i underkant av tre skoletimer på dette (men vi hadde nok også kunnet gjennomføre dette på to timer med litt strammere tidsplan).
Jeg innrømmer at jeg i forkant var litt usikker på hvordan dette skulle gå og hvordan elevene mine ville motta denne oppgaven. Det jeg opplevde var veldig fine bilder og presentasjoner, og positive tilbakemeldinger fra elevene. De satte pris på en litt annerledes og praktisk oppgave der de kom seg ut av klasserommet. Enkelte sa de måtte tenke mer over bildene de tok og hvilket budskap de skulle ha, og de synes det var positivt å bli møtt i “sin verden”. Det ble oppfattet som positivt at en tjeneste de bruker hele tiden i fritida ble inkludert i skolehverdagen også. Utfordringene jeg hadde sett for meg på forhånd, med private Instagramkontoer og elever som ikke var på Instagram, var egentlig ikke utfordriger i det hele tatt. Lukkede kontoer ble åpnet, før jeg i det hele tatt rakk å foreslå det og det kom egentlig ingen invendinger mot å gjennomføre en slik oppgave. Jeg tenkte at enkelte kanskje ikke ville blande sine private kontoer med skole, men det virket ikke å være noe problem. Enkelte valgte å tagge bildene sine med tagger som for eksempel #skoleprosjekt, kanskje for å signalisere dette skillet mellom det private og skole, men i all hovedsak viser det at de er bevandret i Instagrambruk; de er kjent med bruken av hashtagger.
Tilslutt vil jeg påpeke at jeg opplevde at elevene fikk et positivt faglig utbytte av oppgaven, og at de i større grad var delaktige i å konstruere sin egen læring. Mer enn jeg tror de ville ha vært om jeg hadde vist eksempler og diskutert dem i klassen. Gjennom å bruke Instagram fikk de en sterkere praktisk-teoretisk kobling, som jeg oppfattet som positiv for faglig forståelse hos mange.
Tidligere i uka lagde jeg en ny undervisningsvideo. Denne gangen om appellformer i reklame. Verktøyene jeg har brukt for å sette sammen denne videoen er enkle. Utgangspunktet mitt er en PowerPoint med bilder og noen stikkord for å vise hvordan etos, logos og patos brukes i denne sjangeren. Opptaksprogrammet jeg har benyttet meg av heter Screencast-o-matic. Dette programmet lar meg ta opp PC-skjermen min, samtidig som det tar opp lyd. Jeg sitter altså og snakker til en Powerpoint-presentasjon og skifter bilder med piltastene underveis, og ved hjelp av Screencast-o-matic, blir det plutselig en video ut av det hele.
Det jeg liker med dette programmet, er at det er svært enkelt å ta i bruk. Man går rett og slett inn på nettsida og klikker “start recording”, og vips så er man i gang. Det kreves ingen nedlasting, innlogging eller opprettelse av konto for å starte. Man får opp ei rute som man kan forme til riktig størrelse, alt ettersom hvilke deler av skjermen sin man vil gjøre opptak av. Videre får man et lite panel som gjør at man kan starte og stoppe opptak. Når man er førnøyd med opptaket sitt er det bare å klikke “done”, og deretter laste videoen opp til egen PC eller for eksempel YouTube.
Resultatet av ukas produksjon kan ses nedenfor:
Jeg har også brukt dette programmet i kombinasjon med for eksempel Windows Movie Maker, for å lage filmer som har en kombinasjon av video, bilder og tekst. Dette har også fungert fint og kan anbefales.
Idas digitale jungel 