For ikke lenge siden gjennomførte jeg et prosjekt i naturfagklassen min. Prosjektet omhandlet emner innenfor temaet bioteknologi, og en av kriteriene i arbeidet var å bruke scoop.it til å samle kilder. Alle gruppene skulle holde en muntlig presentasjon om sitt emne, i tillegg skulle de opprette ei scoopliste der de samlet de kildene de brukte. Det fine med scoop er at i tillegg til å gi deg muliigheten til ei oversiktlig og samlet liste over de kildene du bruker, kan du under hver artikkel eller video du samler skrive en liten kommentar. Denne kan beskrive kilden din, du kan trekke fram ting du synes var spesielt bra, du kan foreslå tilleggslesing eller du kan gjøre en vurdering av den informasjonen du finner der.
Elevene mine fikk i oppgave å samle minst fem kilder og alle disse skulle ha en innsiktskommentar knyttet til seg. Og nettopp denne kommentaren var veldig spennende og oppløftende lesing. Det jeg opplevde var at elevene gjorde vurderinger av kildene sine. De vurderte om de var gode og kommenterte eventuelle mangler. Dette viste seg altså å være god øvelse i kildekritikk. I tillegg til at kildene ble kommentert i scooplista, valgte de aller fleste også å kommentere sine kilder når de framførte prosjektet. De begrunnet sine meninger knyttet til om kildene var gode, holdbare og troverdige. Å bruke scoop som et tilleggsverktøy for kildeinnsamling viste seg derfor å gi en svært positiv tilleggsbonus i form av kildekritikk og bevistgjøring rundt de kildene de velger å bruke for å løse en oppgave. Med andre ord: Det blir ikke siste gangen jeg benytter meg av scoop.it til dette formålet.
For et par år siden begynte jeg å bruke kuratortjenesten Scoop.it. Der har jeg blant annet ei liste jeg har kalt “Omvendt undervisning”, og her har jeg begynt å samle ulike fagressurser. Tanken min er at denne lista skal bli en samling av videoer og artikler som forklarer hva omvendt undervisning er, viser eksempler på omvendt undervisning og presenterer resultater og erfaringer med metoden. I tillegg ønsker jeg å samle videoer til bruk i mine egne undervisningsfag (naturfag, biologi og norsk) på denne lista. Slik er de ressursene jeg går meg på underveis samlet på et sted og lett tilgjengelige. Ganske smart 🙂
Etter et år i permisjon er det nå på tide å komme i gang igjen. Dette markerer altså starten på utprøving av nye og spennende undervisningsideer med digital vinkling, og kanskje gjensyn med noen gamle opplegg også. I dag har jeg i alle fall startet opp et prosjekt som i undervisningssammenheng er nytt for meg. I dag har elevene mine begynt å blogge. Jeg er spent på hvordan dette vil fungere og hva de vil synes om det å skulle blogge om fag, men jeg håper at det skal bli lærerrikt og artig, både for lærer og elever. Derfor: Fortsettelse følger 🙂
Jeg har aldri kunnet stå på hodet. Ikke flippe baklengs salto heller for den saks skyld. Det er rett og slett skummelt! Likevel har jeg tatt steget inn i å vende undervisninga mi på hodet, gjennom å ta i bruk omvendt undervisning som metode. Noen av undervisningsvideoene mine har jeg publisert her tidligere, men nå har jeg også prøvd et nytt program for å lage videoer som jeg hadde lyst til å dele.
Den nye videoen handler om diktanalyse og hvilke punkter vi bør inkludere i en slik analyse. Denne gangen har jeg brukt powtoon.com for å presentere dette emnet. Powtoon lar deg lage en animasjonsfilm, der du selv velger bakgrunner, figurer, symboler og tekst. Jeg valgte først en mal som jeg jobbet ut i fra. Deretter satte jeg inn ulike bildeelementer og tekst, før jeg justerte visningslengde på de ulike elementene. Når jeg først hadde lekt meg litt med programmet, synes jeg det var nokså kjapt og enkelt å bruke. Det er i alle fall slik at jeg tenker at denne tjenesten kan jeg benytte for å lage flere (forhåpentligvis spennende og lærerike) undervisningsvideoer.
Videreutdanningskurset jeg har vært en del av det siste året, Smart læring – digital kompetanse, har nå kommet til veis ende. Eksamensbesvarelsen er levert, og jeg synes det er på sin plass å reflektere litt rundt om jeg og min undervisningspraksis nå er smartere.
Kurset har uten tvil tilført noe verdifullt til min praksis. Jeg har fått øynene opp for nye tjenester som har nytteverdi i klasserommet, som for eksempel Kahoot og Scoop, og jeg har testet ut hvordan jeg kan bruke kjente tjenester på nye måter og i faglig sammenheng (Se tidligere innlegg om Instagram). Denne bloggen hadde kanskje ikke blitt til heller, hadde det ikke vært for dette kurset, og jeg (som i utgangspunktet var litt skeptisk til det å skulle skrive blogg) synes det er spennende og lærerikt å kunne dele tanker og erfaringer, samt reflektere rundt egen praksis.
Dette skoleåret tror jeg at jeg i enda større grad har hatt en utforskende tilnærming til egen praksis. Hvordan kan den videreutvikles? Hvilke metoder og tjenester kan være nyttig å implementere? I eksamensbesvarelsen vår spurte vi oss om teknologien har endret vår praksis, og om læringssyn også er endret som en konsekvens av dette. Og det må nok sies at teknologi har endret praksisen i skolen, men at potensialet for utnyttelse av teknologi og digitale tjenester er mye større enn det vi ser i dag. I tillegg må vi kanskje også tenke nytt om det å lære og om hvordan vi konstruerer kunnskap sammen med elevene. Dette betyr ikke at alle gamle metoder bør forkastes, men at vi må være åpne for å prøve nye også. Min erfaring er at dette kan bidra til økt læringsutbytte.
Så: Har jeg blitt smartere dette året? Jeg velger å tro det! 🙂
I disse dager deltar jeg på NKUL, nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring. Jeg har vært med flere år tidligere og synes alltid jeg finner inspirasjon til hvordan jeg kan utvikle min egen undervisningspraksis. På NKUL kan man få presentert ulike tjenester og verktøy som kan være nyttige i utdanning og læring, men enda viktigere; man får se hvordan andre driver sin praksis og høre om hvilke erfaringer de har gjort seg med IKT i utdanningssituasjoner både på godt og vondt. I dag har jeg blant annet fått et innblikk i Khan Academy og deres undervisningsressurser, primært tilknyttet matematikkfaget. Resultatene og erfaringene de har gjort seg er imponerende og inspirerende. Jeg har sett interessante eksempler på omvendt undervisning, som gjør at jeg også ønsker å videreutvikle min praksis i større grad.
Har du ikke kommet deg på NKUL i år, kan du likevel se foredragene på NKULs hjemmesider, og så kommer det jo en NKUL 2015..
Rett før helga prøvde jeg igjen noe nytt i klasserommet. Denne gangen var det Instagram som ble med meg som digital tjeneste i verktøykofferten, og med stort hell kan jeg melde.
For øyeblikket jobber vi med sammensatt tekst i norskfaget, og målet med denne økta var å bli kjent med appellformene etos, patos og logos, og hvordan disse brukes i reklame. I forkant av økta ble derfor elevene bedt om å se en liten undervisningsvideo jeg har laget, som beskriver disse tre appelformene ut i fra eksempler. Som et tilleggsfokus introduserte jeg også noen virkemidler i denne filmen, for å vise hvordan disse bygger opp under appellen. Videoen kan du se her:
Vi startet første undervisningstime med å snakke om begrepene. Jeg ønsket at elevene i størst mulig grad skulle formidle kunnskap de hadde om emnet og stilte derfor spørsmål som: “Hvilke appellformer har vi?” og “Hvordan vil dere beskrive disse?” Innspillene som kom noterte vi i SMART Notebook, og deretter ble det lagt ut på It’s Learning.
Oppgaven videre var som følger:
Elevene skal ta bilder til en reklamekampanje. Kampanjen skal bære et budskap om å ta vare på miljøet vårt. Bildene skal tas med Instagram og gis taggen #tenkmiljønå. Elevene skal ha fokus på hvilken appellform de i hovedsak vil bruke for å fremme kampanjens budskap, samt være bevisst egen bruk av virkemidler i bildet. Oppgaven kan løses individuelt eller i grupper. Jobber de individuelt tar de ett bilde, jobber de i grupper tar de tre. Årsaken til dette valget er at noen kanskje ikke har Instagramkonto, og ikke ønsker å opprette en, eller at de har lukkede kontoer som de ikke ønsker å åpne. Disse elevene kan da gå sammen i grupper med elever som har åpne kontoer og likevel få løst oppgaven. Tidsramma på bildetaking var ca 50 min.
Tilslutt søkte jeg opp taggen #tenkmiljønå på findgram.com, slik at jeg kunne se alle bildene elevene hadde tatt samlet. Elevene kom opp, tok opp sitt bilde og forklarte hva som var tanken bak dette bildet. Hvilke appellformer ble brukt og hvilke virkemidler var framtredende. Totalt brukte vi i underkant av tre skoletimer på dette (men vi hadde nok også kunnet gjennomføre dette på to timer med litt strammere tidsplan).
Jeg innrømmer at jeg i forkant var litt usikker på hvordan dette skulle gå og hvordan elevene mine ville motta denne oppgaven. Det jeg opplevde var veldig fine bilder og presentasjoner, og positive tilbakemeldinger fra elevene. De satte pris på en litt annerledes og praktisk oppgave der de kom seg ut av klasserommet. Enkelte sa de måtte tenke mer over bildene de tok og hvilket budskap de skulle ha, og de synes det var positivt å bli møtt i “sin verden”. Det ble oppfattet som positivt at en tjeneste de bruker hele tiden i fritida ble inkludert i skolehverdagen også. Utfordringene jeg hadde sett for meg på forhånd, med private Instagramkontoer og elever som ikke var på Instagram, var egentlig ikke utfordriger i det hele tatt. Lukkede kontoer ble åpnet, før jeg i det hele tatt rakk å foreslå det og det kom egentlig ingen invendinger mot å gjennomføre en slik oppgave. Jeg tenkte at enkelte kanskje ikke ville blande sine private kontoer med skole, men det virket ikke å være noe problem. Enkelte valgte å tagge bildene sine med tagger som for eksempel #skoleprosjekt, kanskje for å signalisere dette skillet mellom det private og skole, men i all hovedsak viser det at de er bevandret i Instagrambruk; de er kjent med bruken av hashtagger.
Tilslutt vil jeg påpeke at jeg opplevde at elevene fikk et positivt faglig utbytte av oppgaven, og at de i større grad var delaktige i å konstruere sin egen læring. Mer enn jeg tror de ville ha vært om jeg hadde vist eksempler og diskutert dem i klassen. Gjennom å bruke Instagram fikk de en sterkere praktisk-teoretisk kobling, som jeg oppfattet som positiv for faglig forståelse hos mange.
Tidligere i uka lagde jeg en ny undervisningsvideo. Denne gangen om appellformer i reklame. Verktøyene jeg har brukt for å sette sammen denne videoen er enkle. Utgangspunktet mitt er en PowerPoint med bilder og noen stikkord for å vise hvordan etos, logos og patos brukes i denne sjangeren. Opptaksprogrammet jeg har benyttet meg av heter Screencast-o-matic. Dette programmet lar meg ta opp PC-skjermen min, samtidig som det tar opp lyd. Jeg sitter altså og snakker til en Powerpoint-presentasjon og skifter bilder med piltastene underveis, og ved hjelp av Screencast-o-matic, blir det plutselig en video ut av det hele.
Det jeg liker med dette programmet, er at det er svært enkelt å ta i bruk. Man går rett og slett inn på nettsida og klikker “start recording”, og vips så er man i gang. Det kreves ingen nedlasting, innlogging eller opprettelse av konto for å starte. Man får opp ei rute som man kan forme til riktig størrelse, alt ettersom hvilke deler av skjermen sin man vil gjøre opptak av. Videre får man et lite panel som gjør at man kan starte og stoppe opptak. Når man er førnøyd med opptaket sitt er det bare å klikke “done”, og deretter laste videoen opp til egen PC eller for eksempel YouTube.
Resultatet av ukas produksjon kan ses nedenfor:
Jeg har også brukt dette programmet i kombinasjon med for eksempel Windows Movie Maker, for å lage filmer som har en kombinasjon av video, bilder og tekst. Dette har også fungert fint og kan anbefales.
Nylig laget jeg en undersøkelse til elevene mine for å finne ut av hva de synes om å bruke Facebook i undervisningssammenheng. Nå var det ikke så mange elever som svarte (9stk), men svarene jeg fikk var likevel interessante, og kan i alle fall gi et lite innblikk i hvordan enkelte elever tenker om Facebook og undervisning.
Spørsmålene var ikke mange, og målet mitt var egentlig å skaffe meg informasjon om hvorvidt elevene var positive eller negative til å koble et sosialt medium som Facebook sammen med den faglige skolehverdagen. Nedenfor følger de fem spørsmålene elevene fikk, samt svarprosent. De fire første var ja/nei-spørsmål og det siste var åpent.
1. Er du på Facebook? 100% svarer ja.
2. Er du positiv til faglig bruk av Facebook i undervisningssammenheng? 89% svarer ja.
3. Synes du Facebook er egnet til formidlig av beskjeder og informasjon fra lærer til elever? 100% svarer ja.
4. Synes du Facebook er egnet som forum for korte arbeidsoppgaver og diskusjoner knyttet til fag? 89% svarer ja.
5. Har du noen tanker om hvordan Facebook kan brukes i undervisningssammenheng? Hva ser du på som positive/negative sider?
Elevene ser på det som positivt å kunne dele informasjon raskt, samt å se hva andre tenker om ulike emner og å diskutere med medelever. De mener Facebook vil være mer effektivt enn læringsplattformen når det kommer til informasjonsdeling. Det negative er at det kan være distraherende, og at man lett kan falle for fristelsen til å drive med utenomfaglig aktivitet.
Alt i alt peker disse svarene i positiv retning, noe som får meg til å fatte en beslutning om at dette absolutt bør testes ut med kommende klasser.
Før gikk vi rundt med krittstøv på hendene, på klærne og gjerne litt nedgjennom halsen. “Si fra om jeg har kritt i fjeset”, kunne jeg si til elevene mine, selv om de sikkert synes det var mye artigere å se meg gå rundt med krittmerker i ansiktet hele dagen. Jeg likte whiteboardens inntog, rett og slett fordi jeg synes den var lettere å skrive på og det gikk fortere. Tusjmerker i ansiktet var fortsatt et problem. Nå tilbys jeg et alternativ der jeg ikke trenger å bekymre meg for det heller. Nå har vi Smart Board.
De smarte tavlene tilbyr en del nye muligheter, og så langt er jeg positiv til bruken. Jeg skal på ingen måte påstå at jeg ikke møtte problemer (rettere sagt: utfordringer) i oppstarten, men de lot seg jo løse. I stor grad handlet disse utfordringene om skjermoppløsning, duplikatvisning og kalibrering, og når jeg hadde oversikt over alt dette, gikk det hele nokså smertefritt. Jeg sier på ingen måte at overgang til interaktiv tavle ikke krever litt trening og tilvenning, men terskelen er kanskje ikke like høy som man forestiller seg på forhånd.
På skolen hvor jeg jobber har vi to ulike interaktive løsninger. Vi har den vanlige Smart Board-løsningen, og vi har interaktive projektorer. De har i stor grad den samme funksjonaliteten, men med interaktiv projektor vil du ha en sammenhengende whiteboard på veggen, noe mange setter pris på. Jeg holder nok likevel en knapp på den vanlige Smart Boarden, av den grunn at jeg synes den er enklere å skrive på og jeg opplever at den responderer lettere når man trykker på skjermen. Samtidig er den noe enklere å kalibrere.
Min bruk av Smart Board har så langt gått ut på å lage presentasjoner i Smart Notebook, gjerne halvfabrikater, som jeg underveis i timen fyller ut i samspill med elevene. Jeg har også satt opp tabeller i forbindelse med naturfagforsøk for eksempel, som elevene kommer fram og fyller ut etterhvert som de kommer fram til resultateene sine. Alle notater eksporteres til PDF og legges ut til elevene på It’s learning. I tillegg bruker jeg også PowerPoint og Word, i kombinasjon med Smart-verktøy som rullegardina.
Videre framover har jeg blant annet lyst til å få testet ut opptaksfunksjonen, slik at jeg kan bruke tavla som et ledd i å lage flere undervisningsvideoer til bruk i omvendt undervisning. Jeg tror det ligger mye potensiale i de smarte tavlene, som jeg ennå har igjen å oppdage og utforske.
Så langt er jeg som sagt positiv til bruken, mye på grunn av at jeg synes jeg i enda større grad får åpnet for en dialogisk undervisning. Jeg synes elevene, mer enn før, bidrar til å konstruere kunnskapen sammen med meg. De blir på en måte ikke borte i sine egne notater på samme måte som før. Kanskje fordi de vet at de får notatene i etterkant? Og sjelden kommer det nå ei hånd i været, som jeg møter med et forventningsfullt “Ja?”, for så å få servert kommentaren: “Kan du flytte deg litt, jeg ser ikke hva du har skrevet på tavla”.
Idas digitale jungel 